Dokment 22

Norge under første verdenskrig Rundt 1905 ble det bestemt at Norge skulle være et nøytralt land, helt uten militære tilknytninger fra andre land. I 1907 fikk Norge en avtale med Storbritannia, Frankrike, Russland og Tyskland der de godtok Norsk integritet og de sa seg villige til å støtte Norge hvis landet ba om det. Det var særlig viktig å ha en bra relasjon med Storbritannia som var Norges viktigste handelspartner i Europa. 1914 levde det bare to og en halv millioner mennesker i Norge og nesten alle disse mennene og kvinnene bodde fortsatt på bygdene. Men Norge var i en rivende industrialiseringsfase selv om det var dobbelt så mange i landbruket som i industrien, Og etter litt passerte industrien jordbruket i total produksjon før krigen startet. Veldig mye av investeringene ble betalt med lån fra utlandet igjennom aksjeselskaper der eierskapsandeler i selskapet ble solgt hver og en for å skaffe penger til nye investeringer.  Sjøfarten I November 1914 ville Storbritannia sperre av hele Nordsjøen for tysk skipstrafikk. Og dette ville tvinge alle norske skip som skulle farte ut i Nordsjøen på en lang og farlig omvei gjennom Den engelske kanal hvor britene kunne se igjennom skipene for krigsmateriell eller lignende som kunne gå til tyskerne. Den norske regjering kunne ikke godta at britene skulle tvinge de norske skipene en så stor bør og startet umiddelbart forhandlinger med britene. Resultatet ble at man offisielt godtok at de norske skipene skulle reise en kortere vei innom en havn i Skottland for å la seg inspisere der. Norge satset veldig mye på å produsere og fremskaffe varer som økte i etterspørsel på kontinentet. Det som mest populært i Norge var norsk fisk, både på boks, som makrell og sardiner som var ganske lett å transportere og oppbevare, tørrfisk og fiskeolje. Og Tyskerne var også veldig interessert i å kjøpe materialer og nitrat som ble brukt som kunstgjødsel, men også i ammunisjonsproduksjon. Den nøytrale allianse Ubåtkrigen skulle vise seg å være en større utfordring for den utenrikshandelen, og dermed også den norske utenrikspolitikken, fra 1915. Høsten 1916 ville britene og franskmennene at norske fiskere og redere skulle skrive under på en hemmelig avtale om at fisk som er fanget med redskap eller garn eller av skip drevet med olje eller kull som hadde sitt opphav i Storbritannia ikke fikk selges til Tyskland. I løpet av krigens siste sommer la britene et belte av miner fra nordkysten av Skottland inn til norsk territorialgrense der Norge hadde store problemer med å hindre tyske ubåter i fra å slippe igjennom og ut i Nordsjøen. Den Norske historikeren Olav Riste har karakterisert Norges rolle som å være nøytral alliert; The Neutral Ally.